Fukt og mugg

Normen uten tall

For de fleste inneklimaparametere finnes en tallverdi å forholde seg til. For fukt og muggsopp gjør det ikke det, og Folkehelseinstituttet sier hvorfor rett ut: det foreligger ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm.

I stedet er normen formulert kvalitativt, og den er ganske streng:

• Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås
• Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme
• Der slike forhold påvises, skal de utbedres så raskt som mulig

Fraværet av et tall er ikke slapphet — det er ærlighet. Man vet at eksponering gir økt risiko, men ikke hvor grensen går. Da settes normen på tilstanden i stedet for på en måleverdi.

Tegn på risikoforhold

FHI peker på to hovedtegn: mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. I tillegg regnes tidligere større fuktskader der materialer ikke ble raskt uttørket, rengjort eller fjernet, som en mulig helserisiko.

Ellers er det verdt å sjekke om det finnes fuktskjolder, synlig vekst eller saltutslag på mur, og om det kommer kondens på vinduene.

Generelt bør luftfuktigheten innendørs ikke overstige 60 til 70 prosent — men det avhenger av boligen, og et dårlig isolert hus får lettere kondens og fuktavsetning.

Hvilke rom som betyr mest

Fuktskader er mest utbredt i kjellere, uinnredede loft og bad, samt rundt drenering og grunnmur. Men det er ikke der bekymringen ligger.

FHI er tydelig på prinsippet: omfattende fuktskader i rom hvor man oppholder seg over lengre tid gir størst helserisiko. Derfor er det fukt i soverom og bad som veier tyngst — det er der beboerne faktisk er.

Motsatt: fukt i en kjeller ingen bruker utgjør ikke nødvendigvis noen helserisiko. Det betyr ikke at den kan stå — men det forklarer hvorfor et funn på soverommet haster mer.

Hva plagene består i

En rekke studier viser at luftveisrelaterte sykdommer er mer utbredt hos dem som bor i boliger med dårlig inneklima — særlig der det er fukt og muggsopp.

Barn er spesielt utsatt — immunsystemet er under utvikling og luftveiene er ikke ferdig utviklet. Men ikke alle reagerer negativt på et fuktig innemiljø.

En ærlig usikkerhet hører med: man vet ikke sikkert hva i fuktskadde innemiljøer som gir plagene, eller hvilke biologiske mekanismer som ligger bak. Hovedmistanken har vært muggsopp og soppfragmenter i inneluften.

Se radon — den andre inneklimasaken der kommunen er inne i bildet.

Om muggsoppen selv

Muggsopp finnes overalt, både inne og ute. Det finnes over 100 000 arter, og minst tusen av dem er vanlige i Norge. Vi puster alle inn muggsoppsporer — de blir først et problem når det blir spesielt mye av dem.

Muggsopp trenger oksygen og fukt for å vokse, og de fleste arter er i normalt omfang ikke farlige for friske personer. Men blir man utsatt for mye over tid, kan det påvirke helsa: hvert menneske har en terskel, og jo oftere man eksponeres, desto raskere nås den.

Hos personer med svekket immunforsvar kan muggsopp gi infeksjoner.

Det som forebygger

Mye innendørs fukt oppstår fordi boligen brukes på en måte som produserer mer fuktighet enn den blir kvitt.

• Luft ut hele boligen med gjennomtrekk i 5 til 10 minutter, omkring tre ganger daglig
• Varm opp til minst 20 grader i alle rom — kalde rom får lettere kondens
• Sett på avsug over komfyren i god tid før du begynner å lage mat
• Tørk tøy utendørs, på vaskerom eller bad med avsug, eller i tørketrommel med avsug eller oppsamlingsbeholder

Er skaden der allerede: mindre angrep kan vaskes vekk, men ved større angrep — eller angrep på bærende konstruksjoner — bør fagfolk vurdere behandlingen. Avslutt med en hovedrengjøring etter utbedring, for å fjerne muggsoppsporer fra inneluften.

Hvem du henvender deg til

Ved mistanke om at innemiljøet gir helserisiko er kommunens miljørettet helsevern rette instans. De behandler innemiljøsaker, og har egne rutiner for blant annet utleieboliger, skoler og barnehager.

Merk også en begrensning i tallgrunnlaget: undersøkelsen som fant fuktskader i omtrent én av tre boliger omfattet bare selveierboliger — ikke utleieboliger. Forskerne antar derfor at problemet kan være større enn tallet tilsier.

Har husstanden luftveisplager som du mistenker henger sammen med boligen, hører det også hjemme hos fastlegen.

Ofte stilte spørsmål