Antibiotika

Vent-og-se-resept

En vent-og-se-resept er en helt vanlig antibiotikaresept, men den leveres sammen med en oppfordring: du skal selv vurdere symptomene og ut fra det avgjøre om kuren skal startes. Blir du ikke bedre etter et visst antall dager — bestemt av legen — eller blir du verre, starter du på den.

Dokumentasjonen er tydelig. En systematisk kunnskapsoppsummering viste at vent-og-se-resept ved øvre luftveisinfeksjoner reduserte antibiotikabruken uten at symptomene varte vesentlig lenger. Tilsvarende er funnet ved konjunktivitt og ukomplisert blærekatarr.

Norske og utenlandske studier viser at mellom en fjerdedel og halvparten av pasientene faktisk henter ut resepten. Resten blir friske uten. Både leger og pasienter er tilfredse med strategien — og de som har fått en slik resept oppsøker lege sjeldnere på nytt ved selvbegrensende infeksjoner.

Én forutsetning går igjen i studiene: du må få vite hvilke tegn og symptomer du skal følge med på. Får du ikke det, spør. Norske allmennleger beskriver den samtalen som ekstra tidsbruk, men en god investering.

Antibiotikafri resept

Dette er ikke en resept på noe, men et skriv du får med deg i stedet. Den forteller hvor lenge infeksjonen normalt varer, hva du kan gjøre for å pleie deg selv, og når du eventuelt bør oppsøke lege igjen — pluss litt om antibiotika og resistens.

Bakgrunnen er enkel: de fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus og skal derfor ikke behandles med antibiotika. Kroppen klarer som regel å bekjempe dem selv.

Materiellet er laget av Antibiotikasenteret for primærmedisin, og finnes også som apotekbrosjyrer om luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon og øyekatarr — på en rekke språk.

Når vent-og-se passer — og når det ikke gjør det

For øvrige virale luftveisinfeksjoner bør det i utgangspunktet ikke skrives resept i det hele tatt — men gis den likevel, bør rådet være å se an symptomene først.

Smalspektret er ikke det samme som svakt

To ting avgjør resistensutviklingen: hvor mye antibiotika som brukes totalt, og hvor smalspektret det som brukes er.

Smalspektret antibiotika treffer færre bakteriearter og driver dermed mindre resistens. Ved luftveisinfeksjoner er fenoksymetylpenicillin — vanlig penicillin — førstehåndsmiddelet, og målet er at det skal utgjøre en langt større andel enn i dag, særlig hos barn.

Det er derfor du noen ganger får «bare penicillin» i stedet for noe som høres kraftigere ut. Bredspektret er ikke bedre — det er bredere, og bredde koster.

Hvor Norge står

Antibiotikabruken i norsk allmennpraksis er relativt lav i europeisk sammenheng — men både Sverige og Nederland ligger lavere. Målsettingen har vært en reduksjon på rundt 20 prosent fra dagens nivå, altså ned mot nederlandsk nivå.

Legevaktene anslås å stå for omkring 20 prosent av all antibiotikaforskrivning utenfor sykehus. Det er en av grunnene til at rådene også retter seg mot situasjoner der man møter en lege man ikke kjenner fra før.

Se CRP — den prøven brukes ofte i nettopp disse vurderingene, og høy CRP er i seg selv ikke grunnlag for antibiotika.

Det du selv kan gjøre

• Spør hva du skal følge med på. Det er forutsetningen for at en vent-og-se-resept fungerer
• Ikke press på for en kur. Har du god allmenntilstand og ikke feber, kan det være fornuftig å avvente
• Ta hele kuren hvis du først starter, og som legen har sagt
• Ikke bruk andres antibiotika, og ikke rester fra en tidligere kur
• Lever inn rester på apoteket

Og det som kanskje betyr mest: en resept du ikke henter ut, er ikke en behandling du gikk glipp av. Mellom en fjerdedel og halvparten av vent-og-se-reseptene blir aldri hentet — fordi folk ble friske.

Ofte stilte spørsmål