Urinsyre og gikt

Prøvens to fallgruver

Fallgruve én: en normal verdi under anfallet utelukker ikke gikt. Fagkildene er tydelige — urinsyren er forhøyet, men «ikke alltid til stede», og den «kan også være falskt lav under anfallet». Forklaringen er mekanisk: ved anfallet er krystallene allerede felt ut i vevet, og da kan nivået i serum ligge under øvre referanseverdi.

Fallgruve to: en høy verdi uten symptomer er som regel ikke noe å behandle. Moderat hyperurikemi uten leddsymptomer eller organkomplikasjoner skal vanligvis ikke behandles.

To anslag som gjengis i norske oppslagsverk setter dette i perspektiv: bare omkring 20 prosent av dem med forhøyet urinsyre i blodet utvikler gikt — og omkring 40 prosent av pasientene med sitt første urinsyreanfall har en urinsyrekonsentrasjon innenfor normalområdet.

Hva som gir sikker diagnose

Sikker diagnose stilles ved funn av urinsyrekrystaller i leddvæske, undersøkt i polarisasjonsmikroskop. Legen suger ut leddvæske fra det betente leddet med en nål, og krystallene ses som spydformede.

• Ultralyd av leddet kan bidra ved tvil om diagnosen
• Dual energy CT er et annet alternativ i tvilstilfeller
• Diagnosen kan også stilles på grunnlag av typisk sykehistorie, funn hos legen, blodprøver og eventuelt bildediagnostikk

Rekkefølgen har en praktisk konsekvens: det er ønskelig med sikker diagnose — påviste krystaller — før oppstart med urinsyrenedsettende behandling, siden slik behandling er langvarig.

Og en detalj som gir en ny sjanse: med tiden vil så godt som alle ubehandlede pasienter ha påvisbare uratkrystaller i tidligere angrepne ledd. Undersøkelsen kan derfor gjentas senere i forløpet hvis den første ikke ble tatt.

Grenseverdiene

Legg merke til at de to tallene har helt ulik rolle: 420 er en risikomarkør, 360 er et mål man styrer mot etter at diagnosen er stilt. Den første er ikke i seg selv en behandlingsindikasjon.

Se brede blodprøvepakker — urinsyre er en klassisk prøve å få svar på uten å ha spurt om den.

Anfallet

Et urinsyreanfall starter ofte plutselig og utvikler seg i løpet av få timer. Mange får smerter om natten og våkner av ubehaget. Leddet blir smertefullt, varmt, rødt, hovent og får nedsatt funksjon.

• Oftest rammes stortåens grunnledd — derav det gamle navnet podagra
• Men ankel, kne, fingre eller albuer kan også angripes
• I Norden er det uvanlig at flere ledd rammes samtidig, men det kan skje
• Anfallene går som regel over av seg selv i løpet av én til ti dager
• Etter det første anfallet kan det gå mange måneder eller flere år før det neste

Under anfallet bør leddet holdes i ro, og kalde omslag eller ispakning kan lindre. Siden anfallene som regel setter inn brått, anbefales det at den som har hatt anfall og vet at hun er utsatt, har medisinen tilgjengelig framfor å måtte skaffe den i det den trengs.

Forebyggende behandling

Urinsyresenkende behandling har et annet formål enn anfallsbehandlingen, og tre punkter overrasker ofte:

• Den bør startes i anfallsfri periode, ikke midt i et anfall
• I starten kan risikoen for nye anfall øke noe — derfor gis anfallsforebyggende tilleggsbehandling de første månedene
• Den får ikke et pågående anfall til å gå raskere over. Effekten er å forebygge nye anfall og hindre varig leddskade

Målet er å løse opp de avleirede krystallene gradvis ved å senke serumurat under 360 µmol/L.

Hva som skjer over tid

Uten behandling fortsetter urinsyrekrystallene å felles ut i vevet, og anfallene kan bli hyppigere. To ting kan utvikle seg:

• Erosjon av benvevet under leddet, ved gjentatte anfall over tid
• Tofi — jevne avleiringer i underhuden, som ses som gulhvite knuter i for eksempel hender, knær, håndledd, albuer eller ørebrusk. De kan være myke eller harde

I tillegg kan uratutfellinger gi nyreskade eller steindannelse.

Hvor urinsyren kommer fra

Urinsyre er sluttproduktet i kroppens purinstoffskifte — det dannes både i kroppen og ved nedbrytning av puriner fra maten, og skilles ut via nyrene.

Nivået stiger enten ved overproduksjon eller ved redusert utskillelse gjennom nyrene. I tillegg kan kosthold, livsstil, annen sykdom — som metabolsk sykdom, leukemi og polycytemi — og enkelte legemidler, blant annet vanndrivende, bidra til å øke serumurat.

En viktig differensialdiagnose: pseudogikt skyldes avleiringer av kalsiumpyrofosfat og gir et klinisk bilde som ligner. Krystallene ser annerledes ut i mikroskopet — rektangulære eller rombeformede, og bredere enn urinsyrekrystallene. Nok en grunn til at leddvæskeprøven, ikke blodprøven, er den avgjørende.

Se eGFR og nyrefunksjon.

Ofte stilte spørsmål