Blodprøver

Blodgivning

Blod er levende materiale, og selv med moderne teknologi kan det ikke framstilles kunstig — det finnes ingen erstatning. Derfor hviler hele systemet på frivillige givere, og på et regelverk som er strengt av to grunner samtidig: å beskytte mottakeren, og å beskytte giveren.

Minst 18 år Over 50 kg Inntil fire ganger i året 450 ml per givning Ingen registrering

Oppdatert 3. september 2026

Sjekk grunnkravene

Dette dekker bare grunnkravene. Den endelige vurderingen gjøres alltid av blodbanken, i intervju og med blodprøver.

Alder

år

Vekt

Er du blodgiver fra før?

Gjelder noe av dette nå?

Hold Ctrl for å velge flere

Grunnkravene

Krav	Innhold
Alder	Minst 18 år ved første givning, og som hovedregel høyst 60 år som ny giver. For førstegangsgivere over 60 gjøres et skjønn av blodbankens lege, og givere over 65 kan gi blod etter årlig tillatelse
Vekt	Over 50 kg
Identitet	Norsk personnummer med elleve siffer, kontrollert mot legitimasjon med bilde
Helse	Krav til blodtrykk, hemoglobin, medikamentbruk og at man ikke er i risikogruppe for sykdommer som kan overføres med blod

Vektgrensen har en konkret begrunnelse: det tappes samme volum fra alle givere, og for personer under 50 kg ville en halv liter utgjøre en for stor andel av blodvolumet til at det er forsvarlig.

Kravene til alder, vekt og et minstenivå av hemoglobin handler i sum om det samme: at giveren har nok blodvolum og nok jernreserver til å tåle tapet av nesten en halv liter blod uten å få plager eller utvikle jernmangel. Se hemoglobin og ferritin.

Hva som skjer

Du fyller ut et spørreskjema, viser legitimasjon og blir intervjuet. Samtalen er konfidensiell
Den som tapper blodet kontrollerer identiteten din, slik at etiketten på blodposene blir merket riktig
Du gir 450 ml. Samtidig tas det blodprøver som testes
Hele besøket tar omkring 30 minutter inkludert hvile; selve tappingen rundt ti minutter
Du kan gi blod inntil fire ganger i året

Som ny giver blir du først godkjent etter at helsevurderingen og blodprøvene er ferdig undersøkt. Blir det funnet avvikende resultater i prøvene, tar blodbanken kontakt med deg.

Blodgivning er frivillig og vederlagsfritt — det betales ikke for blod i Norge, selv om noen blodbanker gir en liten gave. Og du kan ikke bli smittet av noen sykdom ved å gi blod: alt utstyr som er i kontakt med blod er engangsutstyr.

Hvorfor reglene er så detaljerte

Regelverket har to formål samtidig. Det ene er å beskytte mottakeren — det finnes en vindusperiode der en helt fersk infeksjon ennå ikke gir utslag på tester, og spørsmålene i intervjuet er laget for å fange opp risiko som testene alene ikke ser. Det andre er å beskytte giveren.

Derfor finnes både permanente og midlertidige utelukkelser, knyttet blant annet til:

Feber og luftveissymptomer
Tatovering og piercing
Utenlandsopphold — geografiske kriterier følger reell smitterisiko ut fra epidemiologiske forhold i ulike land
Ny eller tilfeldig seksualpartner
Faste medisiner, kronisk eller alvorlig sykdom, og tidligere blodoverføring

Viktig forbehold: selve karantenetidene er ikke gjengitt her med vilje. Reglene er omfattende og detaljerte, de endres over tid, og det finnes mange grensetilfeller som må vurderes av fagpersonell. Regelverket er beskrevet i «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge», og en kort oversikt over hvem som ikke kan gi blod ligger på giblod.no. Spør blodbanken — det er de som avgjør, og de gjør det uten at du trenger å vite reglene på forhånd.

To som er greie å kjenne

Feber: du skal ikke gi blod ved feber eller luftveissymptomer. Ved feber er det 14 dagers karantene, regnet fra dagen etter at du er symptomfri
Munnsår: gi ikke blod — vent 14 dager etter at såret har grodd

Ellers gjelder en enkel regel: svar ærlig og fullstendig på spørsmålene. Hele systemet hviler på tillit begge veier — giveren stoler på at blodbanken ivaretar helsa hans, og blodbanken må stole på opplysningene fra giveren.

Rundt givningen

Før og under:

Drikk rikelig før, under og etter
Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod
Ikke gi blod hvis du er stresset eller sliten
Si fra hvis du får sterke eller uvanlige smerter ved innstikket eller mens du gir blod

Etterpå:

Hvil i minst 10–15 minutter
Ikke løft tungt med armen de første dagene
Unngå hard fysisk anstrengelse de første 24 timene
Unngå å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod
Kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter — og meld fra om ubehag eller bivirkninger

Ubehag etter givning — smerter, blødning, store blåmerker på stikkstedet eller svimmelhet — skal alltid meldes til blodbanken. Det er både for din del og for kvalitetsarbeidet deres.

Hvordan melde seg

Du kan melde deg som blodgiver ved blodbankene. Etter registrering blir du innkalt til en samtale med helsevurdering og blodprøver, og du blir kontaktet på SMS eller telefon for å avtale tid for selve givningen.

Er du usikker på om noe i historikken din utelukker deg — meld deg likevel og spør. Vurderingen er gratis, konfidensiell, og gjøres av folk som kjenner regelverket.

Se brede blodprøvepakker for det motsatte tilfellet: prøver du tar uten en klar grunn.

Ofte stilte spørsmål

Hva er grunnkravene for å gi blod?

Minst 18 år ved første givning, som hovedregel høyst 60 år som ny giver, vekt over 50 kg, og norsk personnummer med elleve siffer kontrollert mot legitimasjon med bilde. I tillegg er det krav til blodtrykk, hemoglobin og medikamentbruk. Førstegangsgivere over 60 vurderes av blodbankens lege, og givere over 65 kan gi blod etter årlig tillatelse.

Hvorfor er vektgrensen 50 kg?

Fordi det tappes samme volum fra alle givere. For personer som veier under 50 kg ville en halv liter utgjøre en for stor andel av blodvolumet til at det er forsvarlig. Kravene til alder, vekt og hemoglobin handler alle om at giveren skal tåle tapet uten plager eller å utvikle jernmangel.

Hvor ofte kan man gi blod?

Inntil fire ganger i året. Hver givning er på 450 ml, og hele besøket tar omkring 30 minutter inkludert hvile — selve tappingen rundt ti minutter.

Hvorfor er karantenereglene så detaljerte?

De skal beskytte både mottakeren og giveren. En helt fersk infeksjon gir ikke alltid utslag på tester, så spørsmålene i intervjuet skal fange opp risiko testene alene ikke ser. Reglene knytter seg blant annet til feber, tatovering og piercing, utenlandsopphold, nye seksualpartnere, faste medisiner og tidligere sykdom. Selve tidene endres over tid og vurderes av fagpersonell — spør blodbanken.

Hva gjør jeg hvis jeg har feber?

Da skal du ikke gi blod. Ved feber er det 14 dagers karantene, regnet fra dagen etter at du er symptomfri. Det samme gjelder ved luftveissymptomer. Har du munnsår, skal du vente 14 dager etter at såret har grodd.

Hva bør jeg gjøre etter en blodgivning?

Hvil i minst ti til femten minutter, drikk rikelig, la være å løfte tungt med armen de første dagene, unngå hard fysisk anstrengelse de første 24 timene og unngå å stå oppreist lenge samme dag. Blir du syk de nærmeste dagene etterpå, eller opplever ubehag eller bivirkninger, skal du kontakte blodbanken.

Om denne kalkulatoren

Kilder: helsenorge.no, Røde Kors og norske blodbanker; regelverket er beskrevet i «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge»
Grunnkravene: Minst 18 år, over 50 kg, norsk personnummer, og krav til blodtrykk, hemoglobin og medikamentbruk
Merk: Karantenetider er bevisst ikke gjengitt — de er detaljerte og endres over tid. Blodbanken avgjør
Dataene dine: Alt avgjøres i nettleseren. Ingen opplysninger forlater enheten din.
Publisert: 3. september 2026
Neste gjennomgang: mars 2027

Medisinsk forbehold. Siden dekker bare grunnkravene og gjengir ikke karantenetider, fordi reglene er omfattende, detaljerte og endres over tid. Den avgjør ikke om du kan gi blod — det gjør blodbanken, gjennom intervju, helsevurdering og blodprøver. Er du i tvil, meld deg og spør.